Bylivet... Puh!

Etter å ha sittet på baken i over 2 mnd snart, så har jeg endelig dristet meg ut på trilletur i sentrum. For vi bor midt i sentrum, desverre må jeg nesten si. Det er jo greit å ha nærhet til "alt", men jeg trives ikke med å bo så nært innpå bråk og ståk. Og kø overalt! I bank, på dagligvaren, i heisen.... Og å bo med barn i sentrum skjønner jeg ikke at noen orker engang. Det er jo nesten ikke noe å finne på. Og barna leker på fortau og i gata... Nei takk. Komme seg bort herifra snarest! Til landet igjen :D

Jeg ser det som et privilegium å få bo nært innpå naturen, som skog,fjell, sjø og fjære. Og nærhet til dyr!

Nei, takke meg til en koselig og bedagelig trilletur med solskinn, barnelatter og fuglekvitter :)

Ikke kø, ikke noe stress..... Jeg lengter etter det gode liv!